Rasen

Nova Scotia Duck Tolling Retriever

 En toller er en meget intelligent , leken og lærevillig hund. Den er som de øvrige retrievere en utmerket svømmer. Apporteringslysten er stor og den skal ha en myk munn. En voksen toller har et rolig og behagelig vesen. Størrelsen tilsier at den ikke tar så mye plass , og på mange måter en ideell familiehund. Som valp og unghund er den yr og vill , som de fleste andre raser. Under oppveksten trenger den en fast hånd og sterk leder . Man må  for all del ikke la seg lure av dens yndige ytre. Tolleren er myk og medgjørlig  men den har en sterk vilje. Aktivitetsnivået er høyt og den trenger mye aktivisering og mosjon.

En toller er meget lojal og trofast overfor sin familie. Den passer gjerne hus og hjem og vil varsle enhver inntrenger. Lykkeligst er den når den er sammen  med sin leder , det være seg  på  jobb , i bilen eller hjemme .

Tolleren er en allsidig hund som brukes på  jakt , agility , og  lydighet 

   valpeHISTORIKK (fra retrieverklubben)

Historien forteller at det satt en gang en andejeger godt skjult ved en strand i Maryland. Tålmodig ventet han på at endene som svømte ute på vannet skulle komme nærmere. Plutselig merket han at endene løftet hodet og svømte mot land.

Deres nysjerrighet var vekket av en rev som lekte i strandkanten. Reven viste seg i en kort periode for så å forsvinne , deretter spratt den fram igjen - og slik holdt den på. Endene svømte langsomt nærmere full av undring over revens oppførsel. Nysjerrigheten kostet dem livet, og gav to rever en andestek å fylle magen med . For indianerene var det ikke nytt at rever kunne lokke til seg ender og gjess på denne måten. Mic - Mac indianerne i Nova Scotia hadde lenge observert denne litt fiffige måten å jakte på . Antakelig var det flere som syntes jaktmetoden var interessant og ideen om å utvikle en rase som kunne oppføre seg som revene på stranden var oppstått. Tolleren er den eneste av  retrieverrasene som systematisk og bevisst er utviklet i Canada. Det er da flere teorier om hvordan den ble utviklet som rase , og den den vanligste og mest troverdige teorien er at en Mr.Allen i 1860 krysset en leverfarget flatcoatet retriever tispe med en labrador lignende hannhund. Tispene fra dette kullet ble så krysset med en brun cocker spaniel . Senere ble det avlet inn irsk setter og forskjellige gårds - gjeterhunder , hvis opprinnelse antakelig gikk tilbake til røde decoy hunder . Decoy betyr lokke eller forlokke og kan nok passe godt som beskrivelse på tollerens arbeidsmåte.

Det fins flere teorier om hvordan rasen ble utviklet , men resultatet er blitt en revaktig hund med de ønskede jaktegenskaper.

Rasen ble anerkjent av den Canadiske Kennel Club i 1945.

F.C.I. anerkjente den som rase først i 1982. I Danmark kom rasen  i begynnelsen  av 1980 tallet.

Sverige fikk sin første i 1984 og i 1986 kom den første tolleren til Norge.

Eurasier

Hentet fra  Norsk Eurasierklubb 

Rasebeskrivelse av Eurasier

Eurasieren er realtivt en ny rase, den blei skapt i 1960-åra. Den tyske Wolfplitzen ,Chow-Chowen og Samojeden, er Eurasieren sine forfedre. Navnet er etter EURopeiske Wolfenplitzen og ASIatiske Chow-Chow og Samojed.

Eurasieren er en middelstor, harmonisk bygget hund at spetztype med ulveaktig , kilformet hode. Den har vist seg å være en ideell familiehund p.g.a. sitt rolige vesen og passer bra inn i alle hverdagslige situasjoner og er en fin hund for førstegangskjøpere. Eurasieren har ingen store krav på mosjon og sysselsetting uten det viktigste for en Eurasier er at den får være med sin familie på alt. Alle farger utenom hvit, hvitflekket og lever brunt er tillatt.
Hannhunden 52-60 cm og 23-32 kg.
Tisper 48-56cm og 18-26 kg .

Egenskaper

Eurasieren er en selvsikker, rolig hund med en høy irritasjonstålmod.
Vaktsom og oppmerksom uten å være bjeffete Den har en utpreget bundenhet til sin familie og kan være reservert mot fremmede.
Dette innebærer at hunden kan rygge og ikke ville ta kontakt med fremmede mennesker. Den får derimot ikke være nervøs, aggressiv eller ekstrem mistenksom.
Gjennom å la den få treffe ulike mennesker og venne den til ulike slags miljøer holder man tilbake denne egenskapen og får den åpen og tilgjengelig som hund.
Eurasieren har ingen utpreget jaktinstinkt. Den er ingen vakthund men er en utmerket varsler da den er meget oppmerksom uten å være bjeffete.
Eurasieren har veldig lett for å lære, men den er ikke noen brukshund.
En Eurasier behøver nær kontakt med sin familie og forestående og konsekvent trening. Med sin robuste helse og sitt ukompliserte vesen, sin tilpasningsdyktighet og sin trofasthet er den et verdifull familiemedlem.

Stell og pleie

En Eurasierpels krever ingen større behandling. Børsting noen ganger i måneden.
Pelsen tover ikke. Faller sin pels 2 ganger i året og røyter da ut hele sin underull.
Som man med kam eller børste tar bort.
Bades noen ganger i året.

Rasestandard

Hode: kraftig og ulveliknende Øyne: Mørke og uttrykksfulle. Sorte øyenkanter. Ører: Trekantede, oppstående og rettet fremover. Bitt: Sakse eller tangbitt. Kropp: kraftig.Muskuløs og rett rygg, rommelig brystkase med lett markert forbryst. Lett opptrukket buklinje. Hale: høyt ansatt, middels tykk, båret over ryggen eller rullet på siden. Bevegelser: Frie og med godt fraspark. Pels: Tykk underull og middels lang dekkpels


FCI: Gruppe 5, seksjon 5